Historikk

Det hersker fortsatt tvil om den franske Bulldoggens opprinnelse og det verserer flere ulike teorier.

Allerede før europeerne oppdaget Amerika, hadde indianerne i Peru en spesiell hunderase -   Chincha-bulldogger. Arkeologene har funnet mange slike mumifiserte dogger, balsamert og begravet i forbindelse med religiøse ritualer. De har også funnet små skulpturer og bruksgjenstander i leire, formet som disse hundene.

De tyske Arkeologene M.Hilzheimer og R.N.Wegner beskriver dem i sin publikasjon ”Die Chinchabulldogge Eine ausgestorbene Hunderaase aus dem alten Peru”

” Små, lange og lave hunder med brett bryst, noe buede framben, halvlang hale, stort hode med hvelvet skalle, svært flatt og kort neseparti – nesen er normal eller dobbel, flaggermusører og fremtredende øyne. De fleste var korthåret, men det forekom også langhårete. De var underbitt og den fremre delen av underkjeven var kraftig oppsvingt. I det store og hele, svært lik den franske dverg bulldoggen”. De fleste Chicha bulldoggene var tigret med lyse striper på mørk bunn og det forekom eksemplarer med kort hale.

Disse opplysningene vakte Dr. Wilhelm Mrsics interesse og han refererer til dette i en omfattende artikkel i Zuchtbuch nr. 13, utgitt av raseklubben i Tyskland.                                            Han skriver: ”  Det finnes forbausende stor likhet mellom den indianske Chincha bulldoggen fra tiden før spanjolene inntok Peru og våre dagers Fransk Bulldog som ble avlet fram av oppdrettere i Paris omkring 1870. Finnes det muligens en forbindelse mellom disse to? ”

Uavhengig av dette har det alltid vært dem som har hevdet at den franske bulldoggen har sin opprinnelse i Spania.

Støttet av en dokumentert avhandling av Mr. George R. Krehl, kan man kanskje øyne konturene av noe. I korthet går hans teori ut på at rasen har eksistert i Spania i omkring 400 år. Provinsen Burgos i nord Spania var sentrum for avl av bulldogger til tyrekamper. En bronse plakett datert 1625 avbilder en. ” Dogue de Borgos Espana ”. Denne har umisskjennelig likhet med dagens franske bulldogger. Samme holdning, hode og ikke minst – flaggermusører.

Om det finnes en forbindelse tilbake til Chincha bulldoggene i Peru og våre hunder, må de ha blitt med spanjolene sjøveien hjem igjen etter deres invasjon av Peru på 1530 tallet. Vi vet jo at de tok med seg mye annet tilbake også, så hvorfor ikke disse spesielle hundene…..

På den tiden var Spanias innflytelse i Europa stor og som en naturlig følge av datidens politiske allianser, ble en del spanske bulldogger sendt til Bordeaux. Som var franskmennenes sentrum når det gjaldt oppdrett av Dogue de Bordeaux. Her dukket etter hvert opp en dvergbulldogg rase de kalte Boule-dogue Naian.

Teorien om den franske bulldoggens utspring fra de små bulldoggene engelskmennene tok med seg til Frankrike er av en mye senere dato.

Den egentlige franske bulldoggen ble avlet frem i Paris i 1870 årene og den første rasestandarden kom i 1888. Av denne bekreftes at det her er snakk om to forskjellige hundetyper. Den de finere parisiske oppdrettere foretrakk, har i følge standarden den engelske bulldoggens rosenører, sterkt tilbakelagt snuteparti og pannefure. Den andre typen hadde Chincha bulldoggens flaggermusører og et helt annet hode med rett, kort og kvadratisk snuteparti. Denne ble tatt hånd om av Paris` gledespiker og ble den som til sist ble godkjent av Fransk Kennel Klubb i 1896.

Til Tyskland kom rasen med Max Hartenstein, som etter den tyske beleiringen av Paris i 1870-71, tok med seg flere hunder tilbake og startet oppdrett av rasen. Han uttaler bl.a.: ”Det ert helt klart et faktum at den franske bulldoggen er en utpreget fransk rase, med en lengre historie og en mer komplisert bakgrunn enn man vanligvis innser”. Raseklubben i Tyskland ble grunnlagt i 1990 i München.

I England ville man gjerne hevde at den franske bulldoggen har sitt utspring i den engelske bulldoggen. Mr. J.W. Stubbs skriver i ”History of the French Bulldog” utgitt 1903: ” Det er hevet over en hver tvil at den franske bulldoggen har sitt utspring i England og er en avlegger av den engelske. Ikke av de bulldogger man ser på utstillings benken i dag, men de eksemplarer med tulipanører og kort underbitt som var vanlig i London, Nottingham, Birmingham og Sheffild i begynnelsen av 1850. Det var en konstant utvandring av arbeidere fra Nottingham til Normandie og disse tok med seg bulldog til sitt nye hjemland”. Flaggermusører ble krevd diskvalifiserende av enkelte ledende oppdrettere og høyt på barrikadene i den forbindelse sto Lady Kathleen Pilkington.

I 1902 brøt en gruppe engelske oppdrettere ut av The Toy Bulldog Club. De ville at de fransk importerte hundne skulle følge moderlandets standard og de startet The French Bulldog Club of England samme år. Fra januar 1907 ble all sammenblanding i avl med Fransk Bulldog og Toybulldog forbudt og de to rasene skilte lag for godt.

Rundt århundreskiftet fikk den amerikanske sositeten, som tilbragte sesongen i fasjonable Paris, øynene opp for den franske bulldoggen. Det ble en motehund og folk betalte skyhøye priser for et godt eksemplar med de unike flaggermusørene.

Mye av æren for deres popularitet hadde avismannen James Gordon Bennet Jr. – leder av USA`s største dagsavis, The New York Herald. Han innså at disse hundene ville slå godt an blant folk i hans fasjonable kretser. I 1896 ble de første eksemplarene vist fram på Westminister Show i New York. Rasen var ennå ikke godkjent av Amerikan Kennel Club, så de ble vist utenfor konkurranse. James G.Bennet`s oppfølging av det hele førte til at Westminister Kennel Club følgende år erstattet sitt vanlige symbol – et Pointer hode – på katalogomslaget. Et bilde av en Fransk Bulldog med flaggermusører og med det tradisjonelt bustehalsbånd i armene på en moteriktigkledd eierinne.

The French Bulldog Club of Amerika ble grunnlagt i 1897 og på Westminister 16 år senere møtte hele 100 franske bulldogger til bedømmelse.

Sverige fikk sin første franske bulldog i 1914, det var en Tysk importert hannhund som bosatte seg i Stockholm.

Her i Norge er det sparsomt med opplysninger. Vi vet at Norsk Bulldog Klubb ble stiftet 21.06.1919 og at klubben den gang bestod av bare engelske bulldogger. Kl. 17:30 12.05.21 ble klubben kontaktet av et par franske bulldog eiere,dette ble meddelt de daværende medlemmene. Men det skulle gå mange år før de franske fikk komme med i klubben. Medlemsavgiften var på den tiden den uhørte sum av 20,- Ikke rart at ”medlemsmassen” kun bestod av velstående personer fra Kristiania titulert som Herr Grosserer, Herr Apoteker osv. Det er bra tidene har forandret seg, så vi vanlig dødelige også har en sjanse.

I 1992 ble det startet en uoffisiell klubb for Fransk Bulldog i Norge. Ville gjøre et forsøk for å se om rasen kunne makte å stå på egne bein. Klubben vokste fort og ble drevet med stor suksess, god økonomi og strålende resultater tross stort press utenfra. På generalforsamlingen 2003 ble det vedtatt  å legge ned klubben etter 11 års drift  for å unngå flere konflikter og ubehagelige konsekvenser for alle som var med.

Fransk Bulldog er en raskt voksende rase i dag og vi må se opp for de problemer dette kan påføre rasen.